Hestens idé

Det er den 29. november 2007. Klokka nærmer seg 14.00 og det er bare minutter til hjemme-eksamensoppgaven vår i ExPhil blir lagt ut på nettet. Jeg og nihundre-og-circa-nitten andre nervevrak av studenter sitter spent bak datamaskinen og håper på at eksamensoppgaven ligner mest mulig på den gruppeoppgaven vi hadde tidligere i høst.

Det er ingen hemmelighet at ExPhil ikke akkurat er det faget som scorer høyest på tabellen for årets mest verdsatte fag på UiS, men skal jeg være helt ærlig, synes jeg at vi har gitt Aristoteles og Kant mye mer pepper enn de fortjener!

Senest i går overhørte jeg en samtale i garderoben på treningssenteret hvor en student virkelig hadde satt skapet på plass og fortalt foreleserne om hva hun mente om faget.. i det anonyme evalueringsskjemaet selvfølgelig.

Men ærlig talt! Hvor forferdelig er det egentlig at vi har vært ”nødt” til å gå på halv annen time med forelesninger hver uke, med påfølgende seminar i tre timer med studiespørsmål og diskusjoner, for så å måtte levere inne en gruppeoppgave på 3500 ord og bestå en breddetest for SÅ å kunne gå opp til en skriftlig hjemmeeksamen? Er ikke all kritikken litt ufortjent?

Jeg må si jeg er oppriktig glad for at jeg har fått anledningen til å lære meg hva de ulike filosofene har tenkt om denne absurde verden. Eller finnes det virkelig en verden? Kan du bevise at jeg eksisterer? Lever vi egentlig eller går vi alle rundt og blir lurt av en forferdelig ond ånd??? Selv om noen av svarene er heller tvilsomme, vil jeg si at det er først nå et jeg føler meg virkelig rustet for den ”virkelige” verden. Men hadde det ikke vært for det jeg vet om Popper og Kuhn i dag kunne jeg kanskje aldri blitt ett fullverdig menneske med egne tanker og refleksjoner. Eller hva sier du kjære Kant? Er det ”det gode” eller ”det riktige” som er målet?

Jeg synes uansett foreleserne våre har gjort en virkelig god jobb med å klare å holde i overkant av 900 studenter våkne ett helt semester. Eller våkne og våkne Herr Platon. Skal sant sies har nok både Kabalen og VG-nett gjort sitt for at både den ene og andre studenten ikke råtnet i radene. Vi snakket i hvert fall ikke!

Uansett! Det er snart over! Enten vi liker det eller ikke. Den 6. desember kl. 14.00 er det hele historie – og går alt etter planen er det mitt navn framtidige ex-phil studenter plages ved om ett par hundre år.

Men klokken er over 14.00, oppgavene er lagt ut, så jeg har en date med Hume og Descartes.. og hestens idé!

Metode og fag

Slik ser det ut når Emma og jeg leser til journalistikkeksamen. Da er det maten som er i fokus, snarere enn om ''fokus'' var det mest korrekte ordet å bruke for å beskrive situasjonen. Jeg håper bare at O.B ikke leser bloggen min. Da hadde man nok strøket. Eh.. ''Jeg'' mener jeg.

Men vi har ikke bare spist. Noe nyttig har det også komt ut av dagen vår på biblioteket. Vi har nemlig funnet hver vår kampsak som vi har tenkt å løse før vi dør.

Emma sin er relativt grei, hun skal skal finne ut hvem som egentlig stod bak 11. september. Når hun blir ferdig med det er oppgaven hennes å finne ut hvorfor vi er anonyme på eksamen på universitetet, men ikke på videregående.

Min kampsak er å forandre rekkefølgen på de tre siste bokstavene i alfabetet i Norge. I stedet for æøå - skal det bli åæø som er mye mer logisk - liksom i Sverige.

Men ikke nok med det... vi har også en felles kampsak. Det er å finne løsningen på den globale oppvarmingen.. etter å ha bestått journalistikkeksamen selvfølgelig.

Sitat Emma

Etter å ha skribbla på leppepomaden hun fikk fra sin kjære som hadde vært i Polen: ''Eg visste ikkje at han var permanent''

Ode til hode(-lykten)

Jeg har ikke verdens lengste vei til jobb akkurat..omlag 300 meter vil jeg påstå. Men det er langt nok.. i mørket.. gjenom skogen.. i usikkert farvann.. Likevel, takket være min brilliante far, har avstanden blitt betydelig forkortet. Kun ved hjelp av denne enestående hodelykten! Den gjør meg nemlig istand til å se alle farer som truer- før de truer, i tillegg til at jeg har begge armene fri til å gjøre nødvendig motstand - om nødvendig. Veien føles nå bare 250 meter! Og det vil jeg si er en betydelig forbedring. En stor takk rettes derfor til min far (..og mest sannsynlig Clas Olson eller Biltema).

Eksamenstid

Appellerer denne boka til leselyst??

Neppe..

E`n´TA in RA

Tabloidprosjektet er ferdig, og jeg kan se tilbake på noen dager med (noen vil nok mene) litt for mye mat, tull, tøys, intern humor, latterkuler og usakligheteter.

Men det har vært akkurat det, og jeg er nok litt mer stolt enn det jeg burde være..

Journalistmartyren

Tom Arne går hundreogtiprosent inn i tabloidprosjektet, og satser både liv og lemmer for det ene blinkskuddet!

Alt for RA!

Journalister må også ha mat..

Hello Kitty!

I love my raincoat..